På 1860-tallet ivret Anders Jakob Thomèe, som var landssekretær på Länsstyrelsen i Jämtland, for å få til en kommunikasjonsforbindelse mellom Bottenviken og Atlanterhavet over fjellet. I 1856 fikk Thomee avskjed fra jobben i Länsstyrelsen og stiftet i 1857 Jämtlands Kommunikasjonsbolag som skulle stå for utbyggingen av forbindelsen. Startkapitalen var 411 578 riksdaler, en enorm pengesum etter datidens pengeverdi. 4 år senere var aksjekapitalen bruk opp og selskapet konkurs.

Anders Thomee var visjonær, men som så ofte med idérike personer så fikk han ikke oppleve resultatet av sitt arbeid. Thomee satset på datidens teknologi, dampmaskinen. Han mente at de mange sjøene i Jämtland var utmerket for transport med dampbåter og han ville kombinere dampbåter og hestetransport og alge en sammenhengende forbindelse fra Sundsvall til Trondheim. Ruten var som følger: Hestetransport landevegen fra Sundsvall til Revsundsjøen. Dampbåt fra Refsund til Pilgrimstad. Landtransport til Brunfloviken. Dampbåt fra Brunfloviken over Storsjøen til Kvissle. Deretter vekslende land- og båtransport til Kallsjøen før overlasting til ny dampbåt på Anjan. Siste ledd på svensk side var  Melen (som ikke er så langt fra Finnvola). Båten som gikk på Anjan het Frei og på Kallsjøen gikk Thor.

Dampbåtene ble innkjøpt i 1863, men sesongen ble kort. Lange vintre med mye is førte til at båtene bare hadde en seilingstid på 4 måneder i året. Dessuten var vegen på norsk side blitt forsinket og først i 1865 ble vegstrekningen fra Ådalsvollen om Sandvika til Melen ferdig. Thomees selskap var da på konkursens rand og selskapet strandet. 2 av båtene (på Storsjøen og på Kallsjøen) er enda etter 140 år i drift.

Som en kuriositet kan nevnes at Melen like innenfor grensa på svensksida ikke langt fra Finnvola, fikk postkontor i 1865. Melen var det viktige endepunktet i dampbåttransporten fra Sundsvall til Levanger og det ble bygd et stort postkontor med lager. Melens storhetstid var snart forbi og postkontoret ble lagt ned ved århundreskifte i 1900. Bygningene, postkontor og magasin, ble senere flyttet til Ålesund som en del av gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904.

En amerikaner beskriver de alternative rutene fra Østersund til Norge slik:
From Ostersund the high-road to Norway follows the north-ern shore of the Storsjo, and, crossing its outlet at Flaxelfven, continues westward. There is also a new route, which is far more pleasant and less tiresome.

Jämtlands Kommunikasjonsled med dampbåttransport som hovedtransportør på strekningen ble lite vellykket, men Thomees visjon om en forbindelse var riktig.

Nye ideer, nye teknologi og nye krefter tok over og i 1881 ble Meråkerbanen med en jernbaneforbindelse over Storlien åpnet. Jernbanehistorien kan du lese om her:
http://www.historiskt.nu/normalsp/staten/norra_stamb/sj_torpshammar_storlien.html