Etter å ha forsert hengebrua over Seterbekken, deler stien seg i to. Den nordre leia fører opp til Nordre Galleri.

Den søndre leia følger elvebredden enda et stykke før ei ny bru tar deg over elva igjen. Stien følger riksveg 72 ca 300 meter før du krysser vegen ved foten av trappa som fører opp til Søndre Galleri. Trappa følger den opprinnelige traseen. I forbindelse med utvidelse av riksvegen i 1960-åra ble den nederste delen sprengt vekk. Denne delen av trappa er helt ny, men etter noen meter kommer man til steintrappa fra tiden før første verdenskrig.

De siste 12 – 15 meterne må du klatre opp en nesten loddrett leider. Den gang festningen var i bruk, hadde man ikke leider med sikkerhetsbøyle slik som i dag. Da måtte den siste biten forseres ved hjelp av en taustige. Det fortelles at enkelte av rekruttene måtte ha spesialtrening før de greide å forsere denne strekningen.

I fjellet, høyt oppe i bergveggen lå de klare til å skyte dersom svenskene skulle prøve seg. Det finnes ikke maken til festningsgalleriene i Verdal. Mosegrodd og betongsolid. For snart 100 år siden sprengte de seg inn i fjellet for å forsvare Norge. Imponerende. Gang- systemene, skyte- stillingene og infrastrukturen inne i fjellet imponerer. - Trusselen kom fra Sverige, sier Kjell Minsaas.

Det er ikke engang 100 år siden den største trusselen kom fra øst og ikke var russere. Det norske forsvaret var på allerten, og i Verdal lå over 100 mann i berget og siktet østover. Nå har en gjeng entusiaster i Foreningen til bevaring av «De Verdalske Befestninger», med støtte fra det lokale næringslivet og forsvaret, restaurert Søndre Galleri til en verdi av 1,7 millioner kroner. På den andre siden av dalen, rundt 300 meter i luftlinje, finner vi Nordre Galleri. Til sammen skulle de to festningsanleggene gjøre det umulig med et angrep fra øst.

Tåler atombombe
190 svimle trappetrinn rett opp og den siste biten i en stige er vi oppe på lille platået som fører inn i berget. To blytunge dører i pansret stål står på vidt gap og vi går inn i mørkret. En bred tunnel fører oss inn i hjertet av anlegget, som har alle fasiliteter for å overleve en krig. Noen meter innenfor portene, ned noen trappetrinn til venstre, finner vi den første vaktposten med mitraljøsestillinger. I bueform og med tre stålluker med plass til våpnene, stod soldatene og passet sin del av passasjen 60 meter rett ned. Det neste stoppestedet er en vanntank, hvor alt naturlig vann ble samlet i en stor betongholder. En krapp sving til venstre fortsetter tunnelen, som er flere meter bred og nesten like høy. Her finnes mannskapsmesse, soverom, hvilerom og enda flere bueformede mitraljøsestillinger. Det er 30 meter fjell over hodene våre.

- Dette tåler en atombombe, tror Kjell Minsaas, som har vært pådriver og initiativtaker til å restaurere det sinnrike forsvarsanlegget.

Satte livet til
Festningsverket i Verdal ligger i Sogna, to mil fra svenskegrensa. To stupbratte fjellsider danner et juv med en vei og ei elv, og på begge sider ble det etter 1905 bygget mitraljøse- og kanonstillinger inne i fjellet. Nordre galleri ble ferdigstilt for noen år siden, og snart er også Søndre Galleri ferdigstilt. Det siste er det best bevarte og største av de to unike anleggene.

- Dette er kulturhistorie av nasjonal interesse, mener Kjell Minsaas (75), og bauker seg opp det stupbratte berget, på gammelt og nytt trappeverk.

- I gamle dager hang de i tønner og med meisel og hammer fikk de ordnet hull for å plassere kruttet. Det er helt utrolig hvordan de fikk det til. Anleggsarbeidere for snart 90 år siden satte livet til for at Norge skulle være på den sikre siden etter Karlstadavtalen i 1905.

Sikte i alle retninger
En gammel nedslitt trolla-komfyr står i messa. Den har vært der siden 1911 da anlegget ble tatt i bruk. Lite rust forteller at berget er fattig på jernoksyd. Så går en bratt trapp opp til kanonavdeling og ammunisjonslager. Det er råkaldt inne i fjellet og det drypper fra taket. For soldatene på den tiden var det som å leve i en kjeller. Gjennom gitterlukene i fjellet har man utsikt over hele dalføret. Forsvaret i festningen hadde våpen siktet inn mot alle retninger.

- Det var i 1906 at Regjeringen bestemte at det skulle bygges festninger i Verdal og Hegra. Hadde svenskene prøvd seg her kunne det ha gått riktig ille for dem, mener Minsaas.

Nazistene tok festningen
Det var fast vakt i Søndre Galleri fra 1911 frem til 1926. Etterpå ble det beredskapsvakt med base i Vaterholmen militærleir, som hadde ansvaret for festningsverkene. Under siste verdenskrig inntok nazistene galleriene. Det var ikke aktivitet i Søndre Galleri etter krigen, mens Nordre Galleri ble brukt av Heimevernet frem til 1974. De unike forsvarsanleggene i fjellet i Verdal er også en del av Stjør- og Verdalske befestninger. De tre fjellanleggene i Verdal og Hegra ble brukt på noenlunde samme tid.