Posisjonen til mottakeren blir gitt i tre koordinater for eksempel X, Y og Z. Disse koordinatene refererer til en posisjon på en ellipsoide (WGS84 ellipsoiden) som er en matematisk modell for jordkloden. For å bestemme tre koordinater, trenger man i teorien bare å motta signaler fra tre satellitter. Metoden som brukes, gjør derimot at en trenger signaler fra minimum fire satellitter. Mottakerne måler avstanden til satellittene ved at det sendes ut et signal fra satellitten ved et spesielt tidspunkt. På det samme tidspunktet genererer mottakeren det samme signalet. Når mottakeren registrerer signalet fra satellitten, kan den måle forskjellen fra det signalet den selv lagde og finne reisetiden til signalet og dermed også avstanden fra satellitt til mottaker.

For at dette målesystemet skal virke, er det viktig at klokkene i satellittene og i mottakerne viser samme tid. En klokke med en slik nøyaktighet (en atomisk klokke) koster fra 300 000 kr til 600 000 kr. Det sier seg selv at vanlige brukere ikke har mulighet for å betale for en slik klokke til sin mottaker. Derfor er det bare satellittene som har slike dyre og nøyaktige klokker. Mottakeren vil justere sin tid ved å måle mot fire eller flere satellitter. Det er også slik at desto flere satellitter en får signal fra, og jo bedre spredt over himmelen de er, desto bedre blir nøyaktigheten ved posisjonsberegningen.

Det er planlagt at mottakere av GPS signaler også skal kunne ta imot signaler fra Galileo satellitter og omvendt. Dermed vil mottakerne få 30 nye satellitter som de kan motta signaler fra (27 operative satellitter og 3 reserve). Dette vil gi en forbedring i nøyaktigheten av målingene særlig i daler og storbyområder. Det skyldes at en må ha fri sikt til satellitten for å kunne motta signal fra den. I trange daler og i storbyområder vil den frie sikten være begrenset og en vil dermed ha tilgang til færre satellitter. Med flere satellitter i omløp, vil en få tilgang til flere satellitter. Plasseringen av banene til Galileo satellittene har også stor betydning for norske brukere. GPS satellittene har en helning på 55 grader med ekvator som gjør at områder i nord har liten dekningsgrad. Satellittbanene til Galileo satellittene vil få en helning på 56 grader og banen til satellittene vil være på ca. 23600 km over jordoverflata. Dette vil gjøre at nøyaktigheten blir større og en får en større dekning i de nordligste områdene.

Den første Galileo satellitten ble sendt opp 28. desember 2005. Den skal brukes til å teste teknologien som er benyttet. I løpet av 2006 skal det sendes opp enda tre eksperimentelle satellitter og innen 2008 skal alle Galileo satellittene være operative.