Finnvola Midtre Hytteforening
Velkommen til Internett-sidene for Finnvola Midtre Hytteforening


Startsiden










Besøkende nr
Hit Counter

Vaeret

Værmelding NorgeVærmelding Sverige

Værvarsel for Finnvola fra Storm

Ny værvarslingstjeneste fra Meteorologiske og NRK
Værvarsel for Finnvola
10-dagers varsel
Helgaværet på Finnvola


5-dagers amerikansk varsel for Finnvola

Radarbilde over nedbør  NYTT
Vindretninger

Værmelding Nord-Trøndelag fra Metrologiske
14-dagers amerikansk varsel for Meråker
14-dagers amerikansk varsel for Verdal (Reppe)

Statens Vegvesen Veirapport

Satelittbilde over Europa

Vær, vann, snø og klima i Norge
Sesongvarsel (3 mnd)

4-døgnsprognose for Åre
Dagens snørapport Åre
Web-kamera fra Åre (oppdateres hver time)

Vær og føreforhold på svensk side. Temperaturen ved Anjan oppdateres hvert 30 min (Kryss av for temperatur, nedbør eller vind og zoom inn på Anjan (veg 336) for å lese av verdiene.




Her kan du finne ut hvordan været blir hvor du vil

Hva betyr vær-prognosen på fjellet?Kuldeeffekten (effekten av vind når det blåser)

Beaufort

m/s

På fjellet

0

Stille

0,0-0,2

Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.

1

Flau vind

0,3-1,5

Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.

2

Svak vind

1,6-3,3

Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.

3

Lett bris

3,4-5,4

Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.

4

Laber bris

5,5-7,9

Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.

5

Frisk bris

8,0-10,7

Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.

6

Liten Kuling

10,8-13,8

Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.

7

Stiv kuling

13,9-17,1

I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.

8

Sterk kuling

17,2-20,7

Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!

9

Liten storm

20,8-24,4

Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.

10

Full storm

24,5-28,4

Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.

11

Sterk storm

28,5-32,6

Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.

12

Orkan

32,6-

Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.

Vinden med på å gjøre kuldegradene enda kaldere. Tabellene  øverst til høyre gir et bilde av hvor mye kaldere temperaturen føles ved forskjellige vindhastigheter. Vi ser også at en skiløper som sparker litt fra i stille vær og -20° C vil være utsatt for stor fare for forfrysning på fritt eksponert hud som kinn, nese, ører etc. Leveregelen må være at vi vurderer både kuldegradene og vinden før vi legger ut på tur.

 2 m/s7 m/s11 m/s16 m/s20 m/s
0-2-11-16-18-19
-5-7-17-23-26-28
-10-12-25-31-34-36
-15-17-32-38-42-43
-20-23-38-46-49-52
-25-28-45-53-57-59

Eksempel:
Minus 10 grader C i frisk bris (11 m/s) tilsvarer en temperatur på minus 31 grader C

Vindstyrke i
Beaufort
VindhastighetTermometeret viser (°C)
m/s151050-5-10-15-20-25-30
Vindstille (0)0151050-5-10-15-20-25-30
Svak vind (2)1,6 - 3,31493-2-7-12-18-23-28-33
Lett bris (3)3,4 - 5,4104-2-8-14-20-26-32-38-44
Laber bris (4)5,5 - 7,982-4-11-18-25-32-38-45-52
Frisk bris (5)8,0 - 10,770-7-14-21-29-36-43-50-57
Liten kuling (6)10,8 - 13,85-2-9-17-24-32-39-47-54-61
Stiv kuling (7)13,9 - 17,15-3-11-18-26-34-42-49-57-65
Sterk kuling (8)17,2 - 20,74-4-11-19-27-35-43-51-59-66
Liten storm (9)20,8 - 24,44-4-12-20-28-36-44-52-60-68
ForfrysningsfareLitenStorMeget stor

Vindskala og virkning på land og sjø

StyrkeNavnM/sKm/tKnopVirkning på landVirkning på sjøen
0Stille0,0 - 0,20 - 10 - 1Røyk stiger rett oppSjøen er speilblank
1Flau vind0,3 - 1,51 - 51 - 3Vindretningen ses på røykenKrusninger danner seg på havflaten
2Svak vind1,6 - 3,36 - 114 - 6Følbar, rører på bladene på trærne, løfter en vimpelSmå og korte, men tydelige bølger
3Lett bris3,4 - 5,412 - 197 - 10Lauv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler.Småbølgene begynner å toppe seg, skum dannes
4Laber bris5,5 - 7,920 - 2911 - 16Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler.Bølgene blir lengre, en del skumskavler
5Frisk bris8 - 10,730 - 3817 - 21Småtrær med løv begynner å svaieMiddelstore bølger dannes
6Liten kuling10,8 - 13,839 - 5022 - 27Store greiner svaier, telefontråder kviner. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.Store bølger begynner å dannes
7Stiv kuling13,9 - 17,151 - 6128 - 33Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vindenSjøen hoper seg opp
8Sterk kuling17,2 - 20,762 - 7434 - 40Vinden brekker kvister av trærne. Tungt å gå mot vinden.Middels høye bølger av større lengde
9Liten storm20,8 - 24,475 - 8641 - 47Hele store trær svaier, greiner brekker. Små bygningsskader, takstein kan blåse ned.Høye bølger
10Full storm24,5 - 28,487 - 10148 - 55Sjelden inne i landet. Trær rives opp med rot, store bygningsskader.Svært høye bølger
11Sterk storm28,5 - 32,6102 - 12056 - 63Sjelden, men med store ødeleggelser.-
12OrkanOver 32,6Over 120Over 63Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.-

 

  
Tyd værtegnene på himmelen 
Regn eller snø er ikke langt borte!Væromslag på gang!
Hentet fra Svenske Fjällsäkerhetsrådet http://www.environ.se/fjallsakerhet/index9.html
Nedbør og økende vind på gang! 
  
Lær deg skytypene 
HøydeNorsk navnInternasjonalt navnForkortelseBeskrivelse
Over 6000 mFjærskyerCirrusCiFine hvite skyer med stripet eller trevlet utseende. Silkeaktig mot himmelen.
Over 6000 mMakrellskyerCirrocumulusCcLag eller flak av skyer som er delt opp i små hvite dotter eller baller. Ligner tegningene på en makrell.
Over 6000 mSlørskyerCirrostratusSsEt fint hvitt skyslør som sola og månen lett skinner gjennom.
2 - 6000    mRukleskyerAltocumulusAcHvitt eller grått skylag som er satt sammen av skiver, valser eller baller. I sol eller måneskinn kan de ligne perlemor.
2 - 6000    mLagskyerAltostratusAsTrevlet eller stripet grått skyslør. Sola og månen sees som gjennom matt glass.
2 - 6000    mNedbørskylagNimbostratusNsGrått sløret og formløst skylag. Under skylaget er det ofte styggeværsskyer.
0 - 2000    mBukleskyerStratocumulusScLag eller flak som er satt sammen av baller eller valker.
0 - 2000    mTåkeskyerStratusStJevnt grått eller lysegrått skylag som ligger lavt. Ofte helt til bakken.
0 - 2000   mHaugskyerCumulusCuStore såter, ofte med blomkål-lignende utvekster. Dette er de typiske sommerskyene.
0 - 2000   mBygeskyerCumulonimbusCbKraftig opptårnet skymasse som når store høyder, regn- og tordenbyger.