Perioden fra ca. 2000 f.Kr. er etter-varmetid. I denne perioden har klimaet stort sett vært like ens som i dag, noen vil si like ugunstig. Unntaka er romersk jernalder og vikingtid, da må det ha vært litt varmere og tørrere.
Når det gjelder vegetasjonen, er det innvandringa av gran som har betydd mest. Granskogen kom fra aust, og de første spora etter den på norsk jord er fra Lierne* ca. 500 f.Kr. Derifra spredte den seg fort vestover, til Snåsa – Grong og nedover Namdalen. Alt på 2-300-tallet e.Kr. fans den i Overhalla.
I Verdal dukka grana opp i Vera i tida omkring Kristi fødsel, ca. 200 e.Kr. kunne de hogge gran på Sul, og ca. 100 år seinere var det granskog ved Leinsmyra, ikke langt fra utløpet av Verdalselva. I Stjørdalsføret bredte grana seg tidlig og fort, fra aust i Meråker til vest i Stjørdal har alle dateringene nesten samme alder: tida omkring Kristi fødsel.
Både til Steinkjer- og Levangerområdet kom grana noe seinere enn til dalføra. Prøvene fra Steinkjer viste merovingertid, og i to prøver fra Levanger har resultatet blitt folkevandringstid/merovingertid.
Sammenlikner vi med andre deler av Trøndelag, vokste nedre Gauldal til med gran i vikingtida. I Rennebu og i området mellom Bjugn og Ørlandet dukket ikke grana opp før seint i middelalderen.
Graninvasjonen forandra landskapet. Der det før var lyse skoger med furu- og lauvskog, vart det nå mørke granskoger. Det vart også andre levekår for menneska, det er tungt å rydde granskog, men den gir også godt hustømmer og relativt god ved.
I dag dominerer også grana i de fleste skogene i Inntrøndelag. Det er kanskje et av tegna på at vi lever i ei etter-varmetid.